Samværsnekt av frykt for barnebortføring

Høyesterett har tatt stilling til spørsmålet om foreldre kan gis samværsnekt for barn som er plassert i fosterhjem, med den begrunnelse at det er frykt for at barnet utsettes for en barnebortføring.

I den konkrete saken hadde barnevernet tatt omsorgen for barnet, og foreldrene hadde fått samværsnekt av både tingretten og lagmannsretten. Begrunnelsen var frykt for at barnets morfar skulle bortføre barnet til utlandet. Spørsmålet som stod til behandling var om samvær mellom foreldre og barn kunne nektes som følge av risiko for barnebortføring. 

Omsorgsovertagelse og samvær under tilsyn ved frykt for barnebortføring

Foreldrene hadde mistet omsorgen for datteren som følge av omsorgssvikt etter barnevernloven § 4-12. Barnet bodde på sperret adresse i beredskapshjem, slik at foreldrene ikke skulle vite hvor barnet bodde. Etter omsorgsovertagelsen ble det innledningsvis gjennomført samvær med tilsyn, en time i uken. Begrunnelsen for tilsynet var fare for at barnet skulle bli bortført. 

En stund etter at barnet var flyttet til beredskapshjemmet opplevde beredskapsmor at hun ble forfulgt av en bil, etter at det var gjennomført samvær med foreldrene. Det viste seg at det var barnets morfar som hadde forfulgt beredskapsmoren. Morfaren hadde omfattende straffedommer på seg, og familien tilhørte kom fra en kultur hvor de eldste mennene i familien hadde stor innflytelse, det var derfor bekymring knyttet til at han ville utsette barnet for en barnebortføring, og at dette ville føre til en uholdbar omsorgssituasjon for barnet. 

Samvær med tilsyn, eller samværsnekt?

Spørsmålet om samvær ble behandlet både i tingretten og lagmannsretten, som begge nektet foreldrene samvær med barnet, av frykt for at morfaren skulle bortføre barnet. 

Saken ble behandlet i Høyesterett, som fastslo at det kreves spesielle og sterke grunner for å nekte samvær mellom foreldre og barn etter en omsorgsovertagelse. En del av begrunnelsen som ble brukt var at en samværsnekt ville frata barnet muligheten til å bli kjent med og oppleve den kulturen som den hadde sin biologiske tilknytning til, som i dette tilfellet var rom-kulturen.

I spørsmålet om samværsnekt på grunn av risiko for barnebortføring uttalte Høyesterett i avgjørelsen følgende:

«Det sentrale er at en avgjørelse om avskjæring av rett til samvær forutsetter at det foreligger en reell risiko for bortføring dersom samvær gjennomføres, og at det må foreligge konkrete forhold som underbygger frykten. Jeg tilføyer at risikoen også må være aktuell. Men det kan ikke kreves sannsynlighetsovervekt.»

Høyesterett foretok en konkret gjennomgang av alle momentene i saken, og kom til at det var usikkert om lagmannsretten hadde vurdert riktig om risikoen for bortføring var reell og aktuell i denne saken. Høyesterett opphevet derfor lagmannsrettens dom og sendte saken tilbake til ny behandling i lagmannsretten. 

Samvær etter omsorgsovertagelse

Det klare utgangspunkt etter en omsorgsovertagelse er at det skal være samvær mellom foreldre og barn. Det er ansett som barnets beste å beholde kontakten med sine biologiske foreldre etter at det er flyttet i fosterhjem. Det er adgang til å gjøre unntak for denne samværsretten, men det kreves særlige og spesielle grunner for dette. Det kan også settes vilkår for samværene. Dersom foreldre skal gis samværsnekt, skal det være fordi det er en urimelig belastning for barnet å ha samvær. Det er derfor kun i snevre unntakstilfeller at barn i fosterhjem får begrenset samvær eller samværsnekt med sine biologiske foreldre. 

Rett til å få saken behandlet på ny

Foreldre har rett til å få sak om samvær behandlet på ny, når det har gått et år fra forrige avgjørelse i fylkesnemnd eller domstolene. Det skyldes at vurderingen av samværsomfang skal gjøres konkret ut fra barnets alder og utvikling og hensynet til barnets beste.

Om barnevernet ikke selv endrer det minimumssamvær som er fastsatt av retten, kan man kreve en fornyet behandling i fylkesnemnda av spørsmålet om samværsomfang. Dette gjelder også om man har fått samværsnekt fra retten. 

Fri rettshjelp

Ved alle behandlinger av barnevernssaker i domstolene har foreldre krav på fri rettshjelp, uten egenandel.

Har du spørsmål om samvær i en barnevernssak?

Kontakt advokat Cathrine Rieber-Mohn for en uforpliktende prat på telefon 413 13 880 eller e-post cathrine@advokatrm.no.

besteforeldre

Besteforeldres samværsrett

Barneloven regulerer foreldrenes rett til samvær med barna, og gir i utgangspunktet ikke besteforeldre en selvstendig rett til samvær med ...
Les mer
foreldreansvar

Foreldreansvar

Barneretten beveger seg stadig i retning av likestilt foreldreskap. Foreldre som er gift eller samboere når et barn blir født, ...
Les mer
familierett

Norge dømt i menneskerettsdomstolen.

Norge ble denne uken igjen dømt for brudd på menneskerettighetene i menneskerettsdomstolen i to barnevernssaker. Flere barnevernssaker mot Norge i ...
Les mer
barnevern

Har barnet ditt blitt akuttplassert av barnevernet?

Dersom barnevernet mener det er akutt fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet fatter ...
Les mer
foreldre

Foreldreansvar alene?

De fleste foreldre har felles foreldreansvar for barna sine, også etter et samlivsbrudd. Foreldreansvaret innebærer plikt for foreldrene til å ...
Les mer

Samvær med tilsyn – når kan det kreves?

Samvær under tilsyn  Å ha samvær med tilsyn innebærer at det er en ekstra person til stede under samværet, i ...
Les mer
skilsmisse

Gode råd etter samlivsbrudd

Når samlivsbruddet er et faktum, kan det være greit å få med seg noen gode råd, både om barnefordeling og ...
Les mer

Hvem har rett til å beholde boligen ved skilsmisse?

I forbindelse med skilsmisse vil det kunne oppstå uenighet om hvem av ektefellene som skal beholde boligen. Noen ganger ønsker ...
Les mer

Skjevdeling ved skilsmisse – retten til å holde verdier utenfor delingen

Hva er skjevdeling? Ektefeller som ikke har avtalt særeie ved ektepakt, har formuesordningen som heter felleseie. Mange tror at felleseie ...
Les mer