Foreldrefientlighet er når et barn vender seg mot en av foreldrene, uten at det foreligger noen god grunn for barnets reaksjon.
Foreldrefiendtlighet handler om at den ene forelder fiendtliggjør den andre i barnets øyne, noe som kan føre til samværsvegring og stans i samvær. Det er ikke alltid at dette er en bevisst handling fra forelderens side.
Foreldrefientlighet kommer ofte til uttrykk ved at et barn vegrer seg for samvær med en forelder. Det kan også være at barnet uttrykker at det ikke ønsker å være på samvær, når det blir spurt.
Årsak til foreldrefientlighet og samværsvegring
Det kan være mange ulike årsaker til at et barn vegrer seg for samvær. Eller til at barn er negativt innstilt til en av foreldrene. Noen av disse kan være helt legitime, for eksempel i situasjoner der barnet blir utsatt for omsorgssvikt i hjemmet. Om man ikke klarer å finne noen konkret grunn til barnets vegring, vil man i noen tilfeller se at barnets negative holdninger mot den ene forelderen stammer fra holdninger hos den andre. Det er ikke gitt at disse holdningene bevisst er overført fra forelderen, men kan være et utslag av foreldrenes omtale av og håndtering av den andre foran barnet.
Grader av foreldrefientlighet
Foreldrefientlighet kan få flere uttrykk. I mild grad, hvor barnet utviser en viss grad av negativitet og skepsis overfor den ene forelderen. Eller i sterk grad, hvor barnet vegrer seg totalt for all form for kontakt over tid.
Tvangsfullbyrdelse av samvær
Dersom den ene forelderen ikke sørger for at samværsretten blir opprettholdt kan man kreve at forelderen blir ilagt tvangsbot frem til samvær blir gjennomført som fastsatt. I slike saker kan man ha krav på fri rettshjelp.
Hvordan gå frem for å løse en situasjon med foreldrefientlighet?
Den av foreldrene som har fast bosted, har plikt til å tilrettelegge for samvær med den andre forelderen. Når det ikke blir gjort, må man be om bistand utenfra. Det første man må gjøre er å be om mekling på familievernkontoret. Om konflikten ikke løses der, må man gå veien om domstolene.
Domstolsbehandling
Domstolene vil som regel først få på plass en samværsordning, som er bindende for bostedsforelderen å følge. Om bostedsforelderen fortsatt ikke følger opp samværene, eller vegringen hos barnet er veldig kraftig, vil retten måtte vurdere alternativer. I noen tilfeller innebærer det å flytte bostedet til den andre, for å sørge for at barnet får kontakt med begge foreldrene.
Midlertidig plassering i fosterhjem i ekstreme tilfeller
I de mest alvorlige sakene, hvor barnet er helt låst og ikke vil på samvær, er den mest ekstreme løsningen å flytte barnet vekk fra den forelderen som påvirker det i negativ retning, og til et nøytralt sted, som regel et fosterhjem, for en periode, for å støtte barnet i gjenoppbyggingen av relasjonen med samværsforelderen. Dette gjøres fordi barn som blir utsatt for foreldrefientlighet kan ta alvorlig skade av det. Det er ansett som det beste for barn å ha jevnlig kontakt med begge sine foreldre gjennom oppveksten.
Konkret vurdering
Barnesaker skal alltid løses etter en konkret helhetsvurdering for det enkelte barn. Det er derfor ingen fasit på hva som må gjøres. Det som fungerer for et barn, kan være helt umulig for et mer fastlåst barn. Det er derfor viktig å la seg bistå av en advokat med erfaring, som kan gi konkrete råd.
Kontakt oss
Har spørsmål om fast bosted, samvær eller foreldreansvar.
Kontakt advokat Cathrine Rieber-Mohn for en uforpliktende prat på telefon 413 13 880 eller e-post cathrine@advokatrm.no.
Norge dømt i menneskerettsdomstolen.
Har barnet ditt blitt akuttplassert av barnevernet?
Samvær med tilsyn – når kan det kreves?
Hvem har rett til å beholde boligen ved skilsmisse?
Skjevdeling i arveoppgjør – sammensatt skifte
Pålegg om hjelpetiltak i barnevernssak
Delt bosted eller samvær, hva er forskjellen?
