EMD avsa i 2017 en avgjørelse som har sendt viktige signaler til norske domstoler om samværssabotasje.
Samværssabotasje er når et barn manipuleres til å ikke ville ha samvær med den andre forelderen. Det kan også skje når en forelder motarbeider samvær, uten rimelig grunn.
I norsk rett er det eneste rettsmiddelet mot samværssabotasje at bosetedsforelderen pålegges å betale en tvangsbot. Dersom dette ikke fører til at kontakten reetableres mellom foreldre og barn, er det ikke andre virkemidler.
EMDs avgjørelse knytter seg til en sak mellom en privatperson og staten Ungarn. Avgjørelsen gjelder EMK artikkel 8, som er retten til familieliv. EMD pålegger myndighetene å gjøre mer enn det som følger av deres vanlige verktøykasse, for å sørge for å stanse samværssabotasje. De er nå pålagt å utforske alternative virkemidler. De må være kreative for å sikre barn og foreldre den kontakt de har rett på. Dette kalles for utforsker regelen, eller «explorer-regelen».
Explorer-regelen innebærer at det ikke er nok at mydnighetene følger sine egne prosessuelle regelverk for tvangsfullbyrdelse av samvær. De må gjøre en konkret vurdering i hver enkelt sak. De må utforske hvilke tiltak som kan settes inn for å endre situasjonen når en forelder ber om hjelp.
Bakgrunn for samværsstans
Farens bidrag
I den konkrete saken i EMD var det faren som ikke fikk samvær med datteren sin. Faren hadde inngitt mer enn 60 henvendelser til myndighetene for å få håndhevet hans fastsatte samværsrett med barnet. Dette hadde ikke ført til en stabil kontakt mellom far og barn. Faren hadde også noe av ansvaret for at samværene ikke fant sted. Noen av avlysningene skyldtes forhold på hans side. Dette tok ikke vekk statens forpliktelser til å sørge for at barnet og farens rett til familieliv ble gjennomført.
Morens bidrag
EMD vurderte at samværsstansen kunne tilskrives forhold knyttet til mor. Mor ble ilagt tvangsbot for samværs som ikke ble gjennomført av nasjonale domstoler. Dette førte ikke til stabilitet i relasjonen mellom far og barn. EMD fant at den manglende oppfyllelsen av samværene primært skyldtes morens atferd og vrangvilje.
EMD vurderte videre at tvangsbøter ikke var tilstrekkelig for å sørge for kontakt mellom far og barn. Det var utilstrekkelig å ilegge mor bøter. Mor var også underlagt undersøkelsessaker med barnevernet og politiet var involvert. Heller ikke dette førte til endring i situasjonen til barnet.
Når ingen av tiltakene som ble satt i verk førte til bedring i situasjonen hadde staten et større ansvar for å utforske andre muligheter for å sikre far og barns rett til familieliv.
Barnet hadde utviklet negative holdninger til samvær med far. Det var ikke tilstrekkelig til at det ikke ble vurdert å være til barnets beste å ikke gjennomføre samværene. Barnets negativitet ble tilskrevet mors holdninger til far.
EMD oppfordrer i slike saker statene til å utforske bredt alle muligheter for å opprettholde relasjonen mellom foreldre og barn. Og til å reetablere relasjonen ved kontaktbrudd som følge av samværssabotasjen.
Barneloven har fortsatt kun tvangsbot som alternativ dersom et samvær rettsstridig stopper opp. Men nå trenger ikke foreldre å slå seg til ro med at det er tilstrekkelig oppfølging fra myndighetenes side. Dersom tvangsbot ikke fører til endring av samværssabotasjen må myndighetene gjøre mer.
Har du spørsmål om samvær?
Vi har lang erfaring med saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær, og har mye erfaring med samværssabotasje. Dersom du ønsker å drøfte din sak er det bare å ta kontakt, så vil vi hjelpe deg.
Kontakt advokat Cathrine Rieber-Mohn telefon på 413 13 880, e-post cathrine@advokatrm.no.
Norge dømt i menneskerettsdomstolen.
Har barnet ditt blitt akuttplassert av barnevernet?
Samvær med tilsyn – når kan det kreves?
Hvem har rett til å beholde boligen ved skilsmisse?
Skjevdeling i arveoppgjør – sammensatt skifte
Pålegg om hjelpetiltak i barnevernssak
Delt bosted eller samvær, hva er forskjellen?
