Advokat Cathrine Rieber-Mohn har nylig bistått en mor i sak om foreldreansvar etter barneloven, hvor kravet var at hun skulle få foreldreansvaret alene for deres tenåring. Barnet hadde etter en lengre periode med samværsvegring mistet kontakt med far.
Etter barneloven § 34 andre ledd kan foreldre som er separert eller skilt selv avtale hvem som skal ha foreldreansvaret, eller om de skal ha det sammen. Frem til slik avtale foreligger, eller foreldreansvaret er avgjort ved dom, skal de ha foreldreansvaret sammen.
Samværsvegring, kontaktvegring
Barnet i den aktuelle saken hadde vegret seg for samvær med far over en periode på om lag 3 år. Barnet var helt fastlåst i sitt syn, og nektet enhver kontakt med far. Verken på telefon, via sosiale medier eller fysisk ønsket barnet å treffe faren. Barnet slet også psykisk og ga overfor sin behandler uttrykk for at det var forhold hos faren som var en av hovedårsakene til at barnet slet.
Utenrettslige forhandlinger
Det ble gjort forsøk på å få far med på en avtale om foreldreansvar, men far var ikke til å rikke og ville ikke samarbeide med mor, til tross for barnets sterke og vedvarende mening. Det ble derfor nødvendig å ta ut søksmål.
Bistand fra sakkyndig psykolog
Saken ble bragt inn for tingretten og det ble som vanlig er i slike saker oppnevnt en sakkyndig psykolog. Den sakyndige gjennomførte samtaler med barnet, barnets behandler og begge foreldre i forkant av det saksforberedende møtet i retten.
Barnet var svært tydelig på at det ikke ønsket kontakt med faren, og at all slik kontakt var svært krevende for barnet. Det samme hadde barnet gitt uttrykk for overfor sin behandler over tid. Barnets behandler anbefalte at man tok barnets uttrykk på alvor og respekterte barnets klare og vedvarende mening.
Forhandlinger i saksforberedende møte
Det ble gjennomført rettsmøte og der fikk begge foreldre forklare seg. I tillegg ble det hørt forklaring fra den sakkyndige. Etter muntlige forhandlinger ble foreldrene enige om at det beste for barnet var at mor fikk foreldreansvaret alene. Barnet var så tydelig på at det trengte ro, at begge foreldre ble enige om at det var viktig å respektere barnets tydelige stemme i saken. Håpet var at det å respektere barnets ønske ville bidra til reparasjonsarbeidet i relasjonen til faren.
Høy forliksprosent i saker etter barneloven for domstolene
Nær 75 % av sakene etter barneloven som anlegges for domstolene ender med forlik. Det betyr at foreldrene inngår frivillige avtaler om temaene som er bragt inn til behandling, som regel foreldreansvar, fast bosted og samvær.
Mange tror at det å ta ut søksmål betyr at dommeren skal avgjøre saken. Dette er mer unntaket enn regelen med det spesielle systemet for behandling av saker etter barneloven som domstolene praktiserer i dag. I de fleste tilfeller gjennomføres flere saksforberedende møter. Med god hjelp fra løsningsorienterte advokater og dyktige sakkyndige psykologer finner som hovedregel partene frem til løsninger de kan leve godt med. For barnas del har det en egen verdi at foreldrene kan fortelle at de har blitt enige, i stedet for at den ene har vunnet og den andre tapt, med store kostnader, både relasjonelt og økonomisk.
Be om hjelp i tide
Står du i en fastlåst eller vanskelig situasjon er det viktig å be om hjelp i tide. Det lengre enn situasjon har fått utvikle seg, dess vanskeligere er det å løse opp i den. Dette gjelder både for de voksne, men også for barna, som ofte lider under foreldrenes konflikt.
Har du spørsmål om samvær?
Vi har lang erfaring med saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Dersom du ønsker å drøfte din sak er det bare å ta kontakt, så vil vi hjelpe deg.
Kontakt advokat Cathrine Rieber-Mohn telefon på 413 13 880, e-post cathrine@advokatrm.no.
Norge dømt i menneskerettsdomstolen.
Har barnet ditt blitt akuttplassert av barnevernet?
Samvær med tilsyn – når kan det kreves?
Hvem har rett til å beholde boligen ved skilsmisse?
Skjevdeling i arveoppgjør – sammensatt skifte
Pålegg om hjelpetiltak i barnevernssak
Delt bosted eller samvær, hva er forskjellen?
