Delt fast bosted innebærer at begge foreldrene er likestilte og har samme myndigheten til å ta avgjørelser om barnet. Avgjørelser foreldre med delt fast bosted må ta i fellesskap, er de større avgjørelser i barnets daglige liv. Som hvor i landet barnet skal bo, bruk av barnehage, skolevalg, valg av fritidsaktiviteter mv.
Det har blitt stadig vanligere med delt fast bosted de siste årene. De fleste foreldre som praktiserer delt bosted har avtalt dette frivillig. Det er nemlig slik at domstolene kun unntaksvis kan bestemme at foreldre skal ha delt bosted.
Dersom domstolene skal fastsette delt fast bosted, så må de finne at det er til barnets beste. Vanligvis vil foreldre som er såpass uenige at de trenger domstolenes hjelp, ikke ha det nødvendige samarbeidsklimaet som må til for at delt fast bosted skal være til barnets beste.
Dom for delt fast bosted
Det har vært en dreining de siste årene mot stadig mer likestilling av foreldre etter samlivsbrudd, og stadig flere har 50/50 ordninger. Siden 2010 har domstolene hatt anledning til å avsi dom på delt fast bosted. Vilkåret er at det foreligger «særlige grunner». Det er understreket i forarbeidene til loven at det kun er når domstolen er helt overbevist om at det er til barnets beste at de kan idømme delt bosted. Dette er ment å være en snever unntaksregel.
Det er en del forutsetninger som lovgiver mener må ligge til grunn, før domstolene kan idømme delt fast bosted. Dette er blant annet at begge foreldre anses som like gode omsorgspersoner. At barnet er like tilknyttet begge foreldrene. At foreldrene bor nært hverandre og samarbeider godt og at barnet må trives med en slik delt ordning. Videre er det oppstilt en forutsetning om at barnet må ha fylt 7 år.
Det har skjedd en del forskning og endringer i samfunnets syn på samværsordninger siden 2010 og det forksningsmaterialet som var noe eldre som lå til grunn for lovendringen. Domstolene har derfor i de siste årene også fastsatt delt fast bosted hvor noen av disse forutsetningene ikke har vært oppfylt, men hvor de like vel har vurdert at det overordnet er til barnets beste i den konkrete saken.
Endring ved innføring av ny barnelov?
Dagens barnelov er fra 1981 og mye har skjedd i samfunnsutviklingen på de over 30 årene den har vært gjeldende. I forslaget til den nye barneloven er likestilling av foreldre mer i fokus. Der er det foreslått å fjerne kravet om «særlige grunner» for idømmelse av delt fast bosted. Det er foreslått å erstatte dette med en konkret barnets beste vurdering, uten tillegskravet særlige grunner. Dette vil kunne medføre at flere familier vil få delt fast bosted og at også de som benytter domstolene til å avklare bosteds- og samværsspørsmålet vil kunne få delt fast bosted som resultat. Loven er ikke vedtatt enda.
Dagens situasjon – 7 av 10 saker ender i forlik
Selv om denne loven ikke enda er i kraft, er det mye som tyder på at det langt på vei allerede er dette som er realiteten i praksis i dag. I 7 av 10 saker om barn som kommer inn for domstolene ender sakene i rettsforlik – altså en avtale som foreldrene inngår, ofte etter klare råd fra den rettsoppnevnte sakkyndige. Det er kun i 3 av 10 saker, hvor avstanden mellom foreldrenes syn på barnas beste er for stor, at det blir avsagt dom. Det er derfor nærliggende å anta at også en god del av de saker som blir bragt inn for domstolene ender med delt fast bosted i form av rettsforlik inngått mellom foreldrene.
Momenter i vurderingen
For at delt fast bosted i dag skal anses som barnets beste er det en del momenter som blir vektlagt. Dette er ofte barnets ønske, og særlig gjelder dette for de eldre barna. Men det er ingen krav om en konkret alder for at delt bosted skal være til barnets beste. Det skal gjøres en konkret vurdering for hvert barn. Videre er det som regel en forutsetning at man har velfungerende barn.
Når det gjelder foreldrenes egenskaper så må det være god tilknytning mellom barnet og begge foreldrene, og omsorgssituasjonen må være god for barnet i begge hjem. Ofte er det en forutsetning at foreldrene samarbeidet såpass godt at det er forholdsvis like rutiner og grenser i begge hjem. Hjemmene bør ikke være for langt fra hverandre.
Dersom foreldrene før de anla sak praktiserte omfattende samvær, vil en endring til delt bosted kunne virke konfliktdempende. Dette fordi foreldrene ofte vil oppleve seg likestilte. Barna vil da også ha erfaring fra tidligere om i stor grad å likedele tiden sin mellom hjemmene.
Det er også en forutsetning at barna er skjermet fra foreldrenes konflikt, om de har et høyt konfliktnivå. Ofte vil et høyt konfliktnivå mellom foreldrene være et hinder for at man vurderer at delt bosted er til barnets beste. Dette fordi delt fast bested kan medføre et større behov for foreldrene å samarbeide med hverandre.
Har du spørsmål?
Har du spørsmål om bosted, samvær eller foreldreansvar? Vi har omfattende og langvarig erfaring med barnelovssaker. Vi tar gjerne en prat med deg for å høre hva vi kan bistå med.
Kontakt advokat Cathrine Rieber-Mohn telefon på 413 13 880, epost cathrine@advokatrm.no.
Norge dømt i menneskerettsdomstolen.
Har barnet ditt blitt akuttplassert av barnevernet?
Samvær med tilsyn – når kan det kreves?
Hvem har rett til å beholde boligen ved skilsmisse?
Skjevdeling i arveoppgjør – sammensatt skifte
Pålegg om hjelpetiltak i barnevernssak
Delt bosted eller samvær, hva er forskjellen?
