besteforeldre

Besteforeldres samværsrett

Barneloven regulerer foreldrenes rett til samvær med barna, og gir i utgangspunktet ikke besteforeldre en selvstendig rett til samvær med barnebarna sine.

Det finnes en unntaksbestemmelse i barnelovens § 45, som regulerer samværsrett for andre enn foreldre. Dersom den ene, eller begge foreldrene er døde, kan besteforeldrene kreve at retten fastsetter samværsrett mellom besteforeldrene og barnebarna. I likhet med andre tvister om barn, er det styrende prinsipp at et slikt samvær vil være til barnets beste. Det er dermed ikke en ubetinget rettighet man har, det skal gjøres en konkret vurdering for det enkelte barn.

Samvær med besteforeldrene kan også fastsettes om en forelder er nektet samværsrett med sitt barn. I saker hvor forelderen er død har besteforelderen en selvstendig rett til å anlegge sak for å kreve samvær, men i tilfellene hvor forelderen er nektet samvær, må forelderen som nektes samvær selv fremme et krav om dette. Dette gjøres som regel ved at man krever samvær for seg selv som forelder, og at man nedlegger en subsidiær, alternativ påstand, om at om man ikke selv får samvær, krever man at det fastsettes et samvær mellom besteforeldre og barnebarn i stedet, dette for å sikre barnet kontakt med slektninger på begge sider av familien.

I barnevernssaker er det også gitt adgang for besteforeldre å fremme krav om samvær, dersom barnevernet har tatt over omsorgen for barnet. I disse sakene gjelder ikke vilkåret om at forelderen er død eller er blitt nektet samvær med barnet sitt. Besteforeldrene kan ved omsorgsovertagelser få selvstendig samvær, i tillegg til forelderens egne samvær med barnet. Også i barnevernssakene gjøres det en konkret vurdering av om samværet er til barnets beste, og hvor hyppig samværene skal finne sted.

Har du spørsmål om besteforeldres samværsrett? Ta kontakt for en uforpliktende prat om din sak.