Praksis i domstolene har over tid utviklet en del momenter som blir tillagt vekt i vurderingen av hvor et barn skal bo fast. Det styrende prinsipp er alltid barnets beste slik det fremgår av barneloven § 48, men det er et veldig vidt begrep. Det er derfor kommet til en rekke momenter som får betydning for domstolens vurdering av hva som er best for det konkrete barnet i saken.
Barnets beste
Utgangspunktet for vurderingen er alltid hensynet til barnets beste. Dette gjelder både spørsmål om bosted, foreldreansvar og samvær. I tillegg er det en rekke andre momenter som blir benyttet og vektlagt når domstolene skal bestemme barnets faste bosted.
Foreldrenes omsorgsevner
Momentet foreldrenes omsorgsevner er sentralt og en viktig del vurderingen av fast bosted. Vurderingen av foreldrenes omsorgsevner er sammensatt, det handler om materiell omsorg, altså foreldrenes evne til å sørge for at barnet har en funksjonell bolig, har nok klær, utstyr og mat.
Videre er det spørsmål om emosjonell omsorg, som betyr den følelsesmessige tilknytningen mellom foreldre og barn. Og foreldrenes evne til å møte barnas følelser.
Sosial omsorg er også et element i vurderingen. Dette handler om foreldrenes evne til å til å tilpasse seg omgivelsene de lever i og overføre dette til barna. Eksempelvis innen sentrale normer og verdier i samfunnet.
Kognitiv omsorg har også vært brukt som et moment i rettspraksis. Det handler om foreldrenes evne til å sørge for at barna får utfolde seg. Bruke sine evner på en god måte. Dette kan handle om aldersadekvate leker og aktiviteter. Utfordre barnet slik at det utvikler seg og lærer nye ting og det å hjelpe barnet til å følge mestring.
Barnets mening
Etter barneloven § 31 så har barn rett til å si sin mening i alle avgjørelser som om handler dem. Dette gjelder også ved valg av fast bosted. Barnets mening skal tillegges vekt ut fra barnets alder og modenhet. Barnet har rett til å uttale seg fra de er 7 år. Det hender også at man forsøker å høre yngre barn, om man tenker at de har en mening. Når barn har fylt 12 år skal meningen deres tillegges stor vekt. En del foreldre tror at dette innebærer at barnet kan velge helt selv fra 12 år. Det er ikke nødvendigvis barn vet hva som er til deres eget beste, selv om de har fylt 12 år. Deres mening skal tillegges stor vekt, men det vil ikke alltid være avgjørende. Barnets mening kan i noen tilfeller også være påvirket av en av foreldrene.
Retten skal alltid gjøre en konkret og samlet vurdering av hva den mener er til barnets beste.
Barnets primære tilknytning og primære omsorgsperson.
Et moment i vurderingen er hvem av foreldrene som var barnets hovedomsorgsperson frem til samlivsbruddet. Og hvem som barnet har hatt sin primære tilknytning til frem til samlivsbruddet. Barnet vil ofte ha sterkere tilknytning til og bedre kontakt med den ene av foreldrene. Dette er et viktig moment, men ikke avgjørende alene.
Særlig når foreldre går fra hverandre i løpet av barnas første leveår, vil ofte mødrene kunne vise til lengre permisjoner. De er derfor ofte barnets primære omsorgsperson og den barnet er mest knyttet til. Det tillegges stor vekt. Om mor ikke klarer å samarbeide med far, og ikke er villig til å tilrettelegge for samvær mellom far og barn, så vil andre hensyn kunne veie tyngre. Det er generelt ansett som det beste for barn å ha nær kontakt med begge sine foreldre i oppveksten. En fiendtlig innstilling hos den ene kan medføre at man anser det best for barnet å bo hos den andre. Dette for å sikre at barnet får beholde begge relasjoner gjennom oppveksten.
Best mulig samlet foreldrekontakt
For å sikre samlet foreldrekontakt er det avgjørende at foreldrene respekterer barnets behov for kontakt med den andre forelderen. Ved høyt konfliktnivå, vil dette kunne bli et svært sentralt vurderingstema. Særlig hvor det har vært en historikk med samværsnekt eller samværssabotasje. Det handler om hvem av foreldrene som er best egnet til å sikre barna jevnling kontakt med begge gjennom oppveksten. En forelder som tidligere har nektet den andre kontakt, kan miste bosted til den andre som følge av dette hensynet.
Status quo-prinsippet og barnets tilknytning til familie og nettverk
Et viktig element i vurderingen av fast bosted er hensynet til status quo, altså dagens situasjon. For mange barn kan flytting til den andre forelderen innebære bytte av skole eller barnehage og gi store omveltninger i barnets liv. Noen barn kan tåle dette greit, mens andre vil være sårbare for slike endringer.
I rettspraksis er det derfor et prinsipp at dersom et barn fungerer greit, og foreldrene er forholdsvis likeverdige i sitt omsorgstilbud så skal man i utgangspunktet ikke flytte barnet. Det å endre en velfungerende ordning vil alltid innebære en risiko, og man må da vurdere at det er sannsynlig at dette vil føre til en bedre situasjon for barnet på lengre sikt.
Hensynet til søskenkontakt
Mange barn har halv- og stesøsken som de er knyttet til. Disse kan være et viktig moment i vurderingen av bosted. Det vil sjelden være det sentrale og avgjørende argumentet, men det skal tillegges vekt.
Dersom retten ellers finner at to foreldre kan tilby de samme gode omsorgsbetingelsene, og barnet er nært knyttet til søsken på den ene siden, kan dette hensynet få avgjørende vekt. Det er derfor viktig å få belyst hvordan søskenrelasjonen er, og om det er viktig for barnet med mye kontakt med søsknene, eller om det er mindre gode søskenrelasjoner, som gjør at det kanskje kan være en fordel med mindre tid sammen. Dette kan belyses under bevisførsel i retten.
Dette er ikke en uttømmende liste over momenter som domstolene kan benytte seg av. De vil alltid foreta en konkret vurdering i den enkelte sak, og de vil ofte lene seg på en sakkyndig psykolog og vurderinger derfra om hva som er til barnets beste.
Har du spørsmål?
Har du spørsmål om bosted, samvær eller foreldreansvar? Vi har omfattende og langvarig erfaring med barnelovssaker og tar gjerne en prat med deg for å høre hva vi kan bistå med.
Kontakt advokat Cathrine Rieber-Mohn telefon på 413 13 880, epost cathrine@advokatrm.no.
Norge dømt i menneskerettsdomstolen.
Har barnet ditt blitt akuttplassert av barnevernet?
Samvær med tilsyn – når kan det kreves?
Hvem har rett til å beholde boligen ved skilsmisse?
Skjevdeling i arveoppgjør – sammensatt skifte
Pålegg om hjelpetiltak i barnevernssak
Delt bosted eller samvær, hva er forskjellen?
