Skjevdeling ved skilsmisse – retten til å holde verdier utenfor delingen

Hva er skjevdeling?

Ektefeller som ikke har avtalt særeie ved ektepakt, har formuesordningen som heter felleseie. Mange tror at felleseie innebærer at man skal dele alle verdier likt ved skilsmisse. Dette er ikke nødvendigvis riktig. Det er viktig å være klar over regelen om skjevdeling, som innebærer at en ektefelle kan holde noen av sine verdier helt utenfor delingen ved skilsmisse. Den som mener å ha et skjevdelingskrav, må alltid kreve dette. Skjevdeling skjer ikke automatisk, så dette er en viktig regel å kjenne til før man inngår en skifteavtale ved skilsmisse.

Avtalefrihet

Ektefeller har avtalefrihet og står fritt til å avtale fordelingen av verdiene sine ved skilsmissen. Dette kan man enten gjøre selv, eller med advokatbistand. Reglene om skjevdeling kan få stor betydning på fordelingen av verdier. Det er viktig å kjenne til denne regelen, både for å sikre seg økonomisk for fremtiden, men også for å få et riktig skifteoppgjør.

Skjevdeling ekteskapsloven § 59

Ekteskapslovens regel om skjevdeling finnes i ekteskapsloven § 59. Skjevdelingsregelen innebærer at verdier som en ektefelle hadde med seg inn i ekteskapet, eller har fått i gave eller arv fra andre enn ektefellen kan holdes utenfor delingen. Videre er det et krav om at verdien må være i behold på skjæringstidspunktet, som er det tidspunktet ekteskapet tok slutt.

Det er viktig å merke seg at både verdier man selv bringer med seg inn i ekteskapet, midler man arver og midler man får i gave kan danne grunnlag for skjevdelingskrav.

Egenkapital som skjevdeling

De fleste har noe midler når de gifter seg. Enten det er en egenkapital i en bolig, en BSU-konto, hytte, bil eller båt. Skjevdelingsregelen er en netto-regel, som innebærer at det er nettoverdien av gjenstanden, fratrukket gjeld, som kan holdes utenfor delingen. Det er verdien man kan holde utenfor delingen, ikke den fysiske gjenstanden.

Krav om at verdien klart kan føres tilbake til midler man hadde

Det er avgjørende at man kan dokumentere at den verdien som kreves skjevdelt kan spores tilbake til eiendeler som ektefellen hadde ved ekteskapsinngåelsen. Dersom man har midler på konto ved ekteskapsinngåelse, som er gått til forbruk, hjelper det ikke at man senere har spart opp en tilsvarende sum.

Har skjedelingsmidlene derimot blitt brukt til varige gjenstander, som bolig, hytte, båt, vil de helt eller delvis fortsatt være i behold, noen ganger også med avkastning.

Om skjevdelingsmidlene har blitt brukt til å betale ned gjeld, er det avgjørende om gjelden er knyttet til en varig gjenstand. Dersom du betaler ned boliglånet med arvede midler, vil beløpet fortsatt være i behold, men har det gått til forbrukslånet er det ansett som forbrukt.

Begrensning i retten til skjevdeling

Det er et unntaksvilkår i ekteskapsloven § 59 annet ledd at dersom skjevdeling vil føre til et  «åpenbart urimelig resultat» kan retten falle bort helt eller delvis. I tilfeller hvor skjevdelingsretten bortfaller skal verdiene fordeles sammen med likedelingsmidlene. Det er verdt å merke seg at dette er en snever unntaksregel. Det er heller ikke automatikk i at skjevdelingsretten helt faller bort om resultatet blir åpentbart urimelig, det skal kun foretas en korreksjon av skjevedlingsretten, slik at resultatet ikke lenger blir åpenbart urimelig. Dette er ikke en rettferdighetsregel.

Fri rettshjelp i skilsmissesaker

I saker om skilsmisse kan du ha krav på fri rettshjelp.

Advokat Rieber-Mohn har håndtert mange skifteoppgjør, både utenrettslig og ved bistand fra domstolene.

Ta kontakt for en uforpliktende prat om din sak på epost cathrine@advokatrm.no eller telefon 413 13 880.