tvungent psykisk helsevern

Tvungent psykisk helsevern og samtykkekompetanse

Advokat Rieber-Mohn vant nylig frem i en sak i kontrollkommisjonen, hvor spørsmålet om samtykkekompetanse i sak om tvungent psykisk helsevern ble avgjørende.

Rettslig utgangspunkt ved tvungent psykisk helsevern

Det rettslige utgangspunkt for vurderingen av om en pasient kan tilbakeholdes i psykiatrisk institusjon mot sin vilje, følger av § 3-3 i psykisk helsevernloven. Av denne bestemmelsen fremgår det at pasienten må lide av en alvorlig sinnslidelse for å underlegges tvungent psykisk helsevern.

I tillegg må tilbakeholdelse være nødvendig for å hindre at pasienten enten får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at pasienten i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret (behandlingskriteriet). Det kan også være grunnlag for å opprettholde et vedtak om tvungent psykisk helsevern dersom pasienten utgjør en nærliggende og alvorlig fare for enten eget eller andres liv eller helse (farekriteriet).

Det er tilstrekkelig at ett av de to tilleggskriterier er til stede.

Krav om at pasienten ikke har samtykkekompetanse

Dersom pasienten ikke er til fare for andres liv eller helse eller eget liv kan han bare behandles mot sin vilje dersom han åpenbart ikke har samtykkekompetanse. Begrepet «åpenbart» er valgt for å synliggjøre at ved tvil om samtykkekompetansen skal pasienten anses samtykkekompetent.

Dersom hovedkriteriet og ett av tilleggskriteriene er til stede, kan likevel pasienten gis medhold i sin klage dersom det etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsning for pasienten.

Ved en eventuell rimelighetsvurdering, skal det legges særlig vekt på hvor belastende det tvungne vernet er for pasienten. Det er også en del av helhetsvurderingen om det har gått lang tid siden et frivillig vern har vært forsøkt. Spørsmålet om frivillighet må imidlertid også vurderes i forhold til om det vil være åpenbart formålsløst å forsøke et frivillig vern.

Fikk medhold i sak om tvungent psykisk helsevern i kontrollkommisjonen

Advokat Rieber-Mohn representerte nylig en pasient som hadde klaget på vedtak om tvungent psykisk helsevern til kontrollkommisjonen.

Sykehuset mente at pasienten hadde diagnosen paranoid schizofreni og at pasienten var psykotisk fungerende. Kontrollkommisjonen var i tvil om sykehusets diagnostiske vurdering var riktig, men valgte å legge vekt på sykehusets faglige vurdering og kom under tvil til at hovedvilkåret om «alvorlig sinnslidelse» var oppfylt.

Vurdering av samtykkekompetanse

Sykehuset vurderte at pasienten ikke var samtykkekompetent og viste til at pasienten hadde dårlig innsikt og forståelse i egen tilstand og årsakssammenhenger, samt en betydelig ambivalens knyttet til videre behandling. 

Beviskrav for samtykkekompetanse

Kontrollkommisjonen viste til beviskravet er at det skal være «åpenbart» at pasienten ikke er samtykkekompetent. 

Det er et krav at pasienten åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. Det skal med andre ord en del til for at samtykkekompetansen bortfaller. Er helsepersonellet i tvil, skal pasienten ha rett til å samtykke til behandlingen, eventuelt å nekte å motta behandling. Siden beviskravet «åpenbart» er så høyt, vil mange med redusert evne til å forstå hva helsehjelpen omfatter, like vel vurderes som samtykkekompetente.

En pasient kan ha samtykkekompetanse, selv om vedkommende har mangelfull sykdomsinnsikt. Pasienten kan for eksempel erkjenne sykdomsfølelse eller annerledeshet og ønske bistand eller hjelp av annen art enn det behandleren primært anbefaler. Når pasienten selv skjønner at noe er unormalt og ber om helsehjelp, er vedkommende oftest samtykkekompetent. 

Skepsis til diagnoser og legemidler kan være velbegrunnet og referere seg til manglende virkning eller bivirkning, og ikke til mangelfull sykdomsinnsikt.

Kontrollkommisjonens vurdering

Saken ble behandlet i kontrollkommisjonen, som hørte både sykehusets og pasientens syn på saken.

For kontrollkommisjonen forklarte pasienten at pasienten forstod at valget om å ikke motta behandling, kunne føre til en forverring av symptomene, men at dette var en risiko pasienten var villig til å ta.

Kontrollkommisjonen mente at pasientens vurderinger av egen situasjon ikke var vesentlig påvirket av pasientens sykdom, men fremstod som erfaringsbaserte innvendinger.

Etter dette kom kontrollkommisjonen til at vilkårene for videre tvungent psykisk helsevern ikke var oppfylt. Pasienten fikk reise hjem, og slapp videre tvungen behandling med medikamenter.

Tvungent psykisk helsevern og fri rettshjelp

Advokat Rieber-Mohn bistår mange pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern, både med og uten døgnopphold, samt klager til fylkesmannen på vedtak om tvangsmedisinering.

Alle som er underlagt tvungent psykisk helsevern har krav på gratis advokathjelp til å påklage vedtaket sitt, både til fylkesmannen, kontrollkommisjonen på sykehuset og til domstolene.

Har du spørsmål i en sak om psykisk helsevern?

Kontakt advokat Cathrine Rieber-Mohn for en uforpliktende prat.

Telefon 413 13 880 eller e-post cathrine@advokatrm.no.